Hello — Oda

Navn:
Oda Faremo Lindholm

Alder:
20

Bosted:
Adamstuen, Oslo

Hva gjør du?
Jeg jobber som redaksjonssjef i Natt&Dag og studerer økonomisk historie på Universitet i Oslo. HF 4 life!


Hva er du opptatt av?
Nå? Eksamen, musikk, Natt&Dag, våren, venner og livet. Ha ha. Nei, jeg er vel egentlig oppatt av det meste. Er ganske så eklektisk av meg, så jeg liker å fokusere på flere ting på en gang. Deadline og eksamen samtidig er stas. Og kjærligheten! Ikke minst kjærligheten.

Hvilke nettsider sjekker du først når du slår på dataen?
Facebook, www.nattogdag.no og random article på Wikipedia.

Hvilke utesteder er du mest på?
På akkurat det er jeg ganske forutsigbar. Det pleier å bli Robinet, Fisk og Vilt eller Blå. Om jeg er heeeeelt crazy stikker jeg kanskje på Hells Kitchen eller The Villa.

Anbefal en bok?
Dagenes Skum av Boris Vian. Verdens fineste, lille bok. En absurd sak om de store tingene her i livet. Om døden og kjærligheten. Og om besettelse. Hovedpersonen bruker blant annet opp alle pengene sine i et forsøk på å få samlet inn hele produksjonen til filosofen Jean Sol-Partre (ja, det er et dårlig skjult alias), mens han heller burde ha brukt pengene på å redde kjæresten sin som holder på å dø fordi det vokser en lilje i lungen hennes. Løp og les!

Thomas F’s siste nedtegnelser til allmennheten av Kjell Askildsen er også fantastisk fin. En novellesamling om alderdom, familierelasjoner, ensomhet og livets utgang. Jeg begynte sikkert å gråte av annenhver novelle. Jeg liker korte bøker og novellesamlinger best. Har nesten ikke tålmodighet til annet. Jeg tror aldri jeg har vært så stolt som da jeg leste ut hele Ringenes Herre på ungdomsskolen. Ha ha.




Hvem/hva blir du inspirert av?
Damer som gjør det bra. Kan jeg si moren min? Jeg sier moren min. Kvinner som tør å snakke der andre tier, som kjemper for kvotering og som krever samme forhold og rettigheter som menn.

Folk kan si hva de vil om at kvinnekampen har kommet langt i Norge, og at vi ikke har noe å klage på, men det driter jeg i. Kvinna skal opp og frem! At jenter i Norge ikke tørr å kalle seg feminister, i frykt for at folk skal oppfatte dem som bitre og hårete peppermøer, er grunn god nok til å kjempe videre.

Ellers er jo musikk, kunst og bøker et selvsagt svar, sånn når det kommer til det kreative feltet. Folk som er flinke til det de driver med inspirerer meg alltid til å jobbe hardere selv. Jeg blir inspirert av folk jeg ser har en indre drivkraft og som jakter etter drømmene sine. Folk som tør å satse.

Hva provoserer deg?
Konformitet. Og at gamle systemer og verdigrunnlag fortsatt hindrer folk i å gjøre det de vil.



Hva tror du blir det neste store?
Svineinfluensa.

Hva betyr klær/mote for deg / Hvor viktig er det?
Mote betyr veldig lite for meg. Klær, derimot, betyr en hel del. Utover dets naturlige formål, syns jeg det er festlig hvordan klær ofte definerer deg som type. Man kan nesten se på folk hva slags musikk de liker, hvor de henger på byen og hva de driver med, ut i fra klærne de har på seg.

Sånn sett er jeg veldig bevisst på hva jeg går med selv. Ingen partytopper på meg! Jeg har akkurat flyttet, og jeg innså i nedpakkingsprosessen, at med enkelte unntak, er alle klærne mine henholdsvis grå, svarte eller hvite. Vet ikke helt hva det sier om meg, men jeg liker det sånn.


Hvem synes du har kul stil, og hvor kjøper du klærne dine selv?
Om jeg kunne velge hvem jeg kunne sett ut som i hele verden, ville det vært Laura Dern i Wild at Heart. Det er dessverre en smule problematisk når jeg er 1.67 høy, mangler krøllene og ikke har mot eller kropp til å sporte gjennomsiktige blonder fra topp til tå. Oh well!

Etter en kjapp gjennomgang i klesskapet ser det ut som om de fleste klærne mine kommer fra Acne, Merde, Filippa K og American Apparell. Svært originalt altså. Og ting jeg har stjålet fra søsteren min.

Hvorfor tror du mote har fått så økt status de siste årene?
Det spørs litt hvem du mener den har fått økt status for. For ”vanlige” folk er det nok fordi mote har blitt mer tilgjengelig. High street-kjedene har gjort trender tilgjengelige for mannen og kvinnen gata i form av mer eller mindre regelrette kopier av it-plagg, og det blir dermed viktigere for folk flest å engasjere seg i motebildet. I forhold til moteskapernes kamp for klesdesign som kunstform er ikke dette særlig heldig, spør du meg. Sånn sett føler jeg egentlig mote har sunket i status. Det er liksom ikke like eksklusivt lenger…




Hvilke magasiner/aviser/blader leser du?
Natt&Dag. Det sier seg selv.

Dagsavisen hver morgen. Den perfekte frokostavis! Du slipper alle de forskjellige delene til Aftenposten, og de har Norges beste musikkanmelder; Kjell Hillveg. Også har de den morsomme quiz-duellen i helgene. Stas.

Av blader leser jeg (relativt) fast Interwiew,Sleek Magazine og Larsons gale verden. De beste portrettene, de fineste bildene og de morsomste seriene. Hallo! Larsons har tatt inn Opus igjen!


Fem album som har betydd mye for deg?
VANSKELIG!

The Prodigy – The Experience

Charles Mingus – Oh yeah

Pantera – Cowboys from Hell

NOFX – I heard they sucked live

Tsjaikovskijs 6. Symfoni - Patétique

Oj, ha ha, den listen så litt rart ut. En smule sammensatt, men disse skivene har fungert som døråpnere inn i sjangere som har betydd mye for meg i ettertid. Jeg hører kanskje ikke så mye på alle nå, men jeg er veldig glad for at jeg kom over dem i sin tid. Det burde nok ha vært noe Joy Division og soul der også…



Hva hører du på akkurat nå?
Det nyeste bokssettet til Ligeti. Det inneholder alle verkene han gav ut på Deutsche Grammofon. Det tar litt tid å sette seg inn i, men er så absolutt verdt å undersøke. Jeg liker at musikk utfordrer meg og krever litt. At ikke akkordprogresjoner og klang er gitt med en gang. Abstrakt og atonalt er topp!

Akkurat nå er jeg også litt opphengt i komponister som Xenakis og Cage. De gikk helt bort fra tradisjonelle komposisjonsteknikker og lagde verker basert på for eksempel mattematiske modeller eller stillhet, som Cages ”4,33”. De gjør at man sitter igjen med et bredere bilde av hva musikk er. De utvider horisonten din, for å si det sånn.